The devil wears Prada

Dette var tittelen på en amerikansk filmkomedie fra midten av 2000-tallet, men dagens innlegg har lite med film å gjøre, altså. Det handler mer om "å ikke skue hunden på hårene", "det er ikke gull alt som glitrer", "stillest vann har dypest grunn", "skinnet bedrar" osv.

I Paris var det mange dresskledde, velstelte menn. De jobbet på hotellet, i butikker, tøffet rundt på scooterne sine, eller gikk rett og slett i gatene (som oss andre). Når vi ser en mann kledd i dress til hverdags (eller en dame i pene klær, for den del) så tenker vi automatisk at dette er et sivilisert, renslig menneske, med orden på seg selv og kroppen sin.

(Foto: www.clothesbizchina.com)



Derfor er det et sjokk de gangene man oppdager at virkeligheten ikke nødvendigvis er slik. En av mennene i reisefølget vårt til Paris, hadde i løpet av turen en minneverdig opplevelse av denne typen. Han gikk inn på et toalett, i det en velkledd herremann i dress ala Prada, kom ut fra det ene avlukket med et overlegent blikk. Mannen i reisefølget vårt valgte avlukket etter Prada-mannen. Og fikk lettere sjokk.

Prada-mannen hadde åpenbart hatt problemer med magen, og problemer med knappen i Prada-dressbuksa si, slik at han ikke rakk ned på toalettskåla før katastrofen var et faktum. Nå kan jo dette i og for seg hende oss alle, etter for mye baguetter, franske oster, snegler og croissanter. Forskjellen er at de fleste febrilsk ville ha prøvd å ordne opp etter seg. Brukt dopapir og flytende såpe for alt det er verdt, liksom. Ja, en ekte arbeider, ville antagelig til og med ofret Prada-jakka, for å kunne etterlate doen i en slik stand at det ikke ville gå ut over ettermælet.

(Foto: www.dinside.no)



Denne opplevelsen ga oss i alle fall nytt innhold til Plumbos begrep "møkkamann", men om Prada-mannen var på jakt etter kjerringa si, skal være oss usagt. ;-) Den dagen var det minst èn mann i Paris, som gikk rundt med en innpakning som var betraktelig flottere enn innholdet. For som mannen i reisefølget vårt sa: -Med den dassen, så kan umulig dressen og skjorta ha klart seg! Og Prada-mannen dro sikkert dårlig med damer den kvelden. ;-) Til gjengjeld var det tre norske familier som fikk seg en god latter! :-D

La dette være en påminnelse om at førsteinntrykket ikke alltid behøver å stemme. Mennesker vi automatisk får et godt inntrykk av på grunn av det ytre de omgir seg med, behøver slett ikke være verdt vår beundring. Tvert om, så kan det være hos et tilsynelatende ordinært menneske, at vi finner det virkelig gode innholdet!

Have a nice day folks, and remember: The devil may be wearing Prada. ;-)