Om å ta rev i seilene

 

I helga har jeg hatt en oppvåkning.

 Ikke fra søvn (skjønt jeg har jo hatt det også, da).

Og ikke fra narkose.

Men kanskje fra en slags dvale?

 Du får lese videre og bedømme selv.

 

 

De som kjenner meg vet at jeg er antonymet til treningsnarkoman.

De vet også at jeg er glad i stillesittende aktiviteter.

Og mat.

God mat. Mye mat.

Man behøver ikke være mattegeni for å skjønne at det ikke er noen heldig kombinasjon.

 

 

I tillegg er jeg litt "kjerringa mot strømmen",

 og jeg finner det ultra-provoserende når andre forsøker å prakke på meg trender.

Jeg får voldelige tendenser når noen snakker om Grethe Roede,

jeg får ståpels av å høre om treningssentre,

og jeg klikker nesten i vinkel når noen skvaldrer om det gode livet de har fått med lavkarbo.

(Ha! Akkurat som det å ha magesekken full av fleskefett og seterrømme kan være sunt, liksom).

 

 

I disse tilfellene blir jeg som en trassig unge som i hvert fall ikke skal "høre på mora si".

Jeg spretter gjerne en Maarud på pur f...,

markerer min uvilje med å slenge bena på bordet,

og fyller skuffer og skap med karbohydrater i aller former og fasonger.

Jeg straffer jo ingen andre enn meg selv med dette,

men poenget er at jeg er for gammel til å bli fortalt hva jeg burde gjøre og ikke gjøre.

 Jeg VET jo hva jeg burde gjøre og ikke gjøre.

Det er bare at i min alder må man få lov til å finne ut slikt selv!

 

 

I helga skjønte jeg hvorfor jeg burde begynne å gjøre det jeg lenge har visst at jeg bør gjøre.

Jeg fant en grunn.

 En motivasjon.

 (Og nei, det er IKKE at jeg skal sanke "likes" på facebook eller legge ut selfies).

Motivasjonen min kommer av dette:

 

Lørdag og søndag var jeg på et hundekurs.

Et veldig bra hundekurs.

Uten å kjede de mindre hundeinteresserte med detaljer,

så kan jeg opplyse at de fleste av de hundeaktivitetene jeg er interessert i,

 innebærer løping.

Jeg løper ALDRI!

Etter gymtimenes og skolebussens tid, ble løping et avsluttet kapittel for meg.

Stort blir derfor sjokket,

når man plutselig befinner seg i en hall med ni andre hundeeiere og et tilsvarende antall hunder,

og vi alle skal løpe rundt i ring.

Rundt og rundt og rundt.

Du har blitt en karusell, liksom.

 

Jeg gjenoppdaget straks tyngdekraften,

og innså at jeg følte på en høyere G enn en gjennomsnittlig klient hos NAV.

Kurslederen ropte at vi fikk den beste holdningen ved å rette oss opp i ryggen og dytte puppa fram, og så var det bare å springe.

På den ene langveggen i hallen passerer man så et digert speil på hver runde,

mens man tenker at dette speilet kan da umulig være riktig?!

Kanskje det ser bedre ut på neste runde?

Men nei.

 Cavalieren er liten, søt og ser i grunnen ut som seg selv på hver eneste runde.

Men hva har skjedd med mennesket til menneskets beste venn?

Roser i kinna, bustete hår, briller på halv tolv, en BH som har sluttet å virke.

Og elegansen til Dumbo på rangel.

 

 

Mennesket til menneskets beste venn er rett og slett i bedrøvelig dårlig form.

Og rett og slett for tung.

Ærlig talt!

Dette lover ikke godt for alle planene matmor har for seg selv og Fido.

Her må noe gjøres!

 

Så nå skal jeg ut å gå (kanskje springe litt også, hvis det ikke er noen speil langs veien),

og trosse alt som heter ulv, bjørn, gaupe og sau.

Ikke f... om jeg gir opp hundesport - her er trassen snudd til noe positivt! ;-)

 

 

På gjenhør, godtfolk! :-)

 



Charlie!

 

1. november 2014 kom det en ny kar til oss; Charlie. Han er en Cavalier King Charles Spaniel på 1 år. Jeg skulle egentlig ikke ha tre hunder igjen, men forsetter er vel til for og brytes...? ;-) Årsaken er en økende interesse for hundesport (agility og lydighet) hos jentene og meg, og da innså vi at to 6 år gamle Cavalierer ikke er det sprekeste materialet å jobbe med. ;-)

 



Første kvelden i nytt hjem ♥

 



Så Charlie kom til oss på prøve, fra den oppdretteren som har "forsynt" oss med de to andre Cavalierene våre, samt den som svigermor har nå, og den hun hadde før. Da han kom til oss het han egentlig Lucky, men med en 6 år gammel Lucky i huset fra før, sa det seg selv hvem som trakk det korteste navnestrået. ;-) Lucky junior måtte bytte navn, og vi var alle enige om at navnet Charlie var en bra erstatning.

 

Charlie og den opprinnelige Lucky ;-)

 





Vi har aldri hatt en så foretaksom og aktiv Cavalier før. Charlie trenger en del mosjon og hjernetrim for ikke å finne på alt for mye hyss, men har allikevel kapasitet til å kverke en dorull i ny og ne, bære sokker og sko, og gjerne tygge i stykker ting han helst ikke skulle hatt tak i. ;-) Men han er en kjempegod og elskelig hund, som ikke er mer utfordrende enn at vi valgte å kjøpe ham samme måneden som han kom på prøve. ;-)

 

Charlie i en av sine utallige dorullkamper...

(Sjekk perleraden i underkjeven :-))



 

Charlie er en treningsvillig og lærenem hund, som vi har mange planer for. Eldstejenta begynner på et 8-ukers grunnkurs i lydighet med ham til uka, og har lyst til å starte i lydighetskonkurranser med ham etter hvert. De har allerede prøvd seg på noen enkle øvelser hjemme. Yngstejenta har trent litt agility med ham, skal fortsette utover våren, og er påmeldt et ukeskurs i agility i sommerferien. Drømmen er konkurranser innenfor dette også.

 

I fin fart over lydighetshinderet :-)

 

I romjula gjorde jeg noe jeg ikke trodde jeg skulle gjøre igjen, nemlig stille ut hund! Som et rent innfall, og med tanken på miljøtrening i bakhodet, meldte jeg Charlie på utstilling i Letohallen.

5. juledag satte vi neser og snute mot Eidsvoll, og det ble en vellykket opplevelse! Charlie kan ikke gamet, og jeg var urutinert og klønete med stor K. Likevel går sjarmøren i pels hen og får "excellent" i kvalitetsbedømminga, og blir nr. 3 i klassa si. Riktignok ikke mange i klassa, men han la da et par stykker bak seg. ;-)

 

Dette skal vi gjøre mer av - 1. mars er det på`n igjen :-)

 

Jeg velger å avslutte med et bilde av alle tre Cavalierene våre. Lucky og Talina er gode rollemodeller for Charlie (ja, slik er det faktisk i hundenes verden også!), og de har tatt svært god i mot ham. Godhjertede som de er, var det null problem for dem å få en kamerat i hus. Talina ble dessuten alvorlig syk i det momentet Charlie kom til oss, men allikevel godtok hun ham og lot ham få være helt nær seg. ♥

 

Tre lykkepiller på fire bein; Lucky, Talina og Charlie ♥

 

 





Første blogginnlegg i 2014!

 

Og de som gledet seg til å lese om noen saftige forsetter for det nye året, blir nå sørgelig skuffet!

Jeg har ikke ett eneste forsett for 2014, jeg!

Og det er ikke fordi jeg ikke har noen skavanker eller uvaner

som med fordel kunne vært gjort noe med - selvfølgelig har jeg det!

www.dn.no

 

Men det er fordi jeg stort sett allerede gjør så godt jeg kan her i livet!

Jeg har klare idealer og holdninger i forhold til mammarollen, som jeg har som mål å leve opp til.

Jeg forsøker å lage normalt sunn og variert mat, og holde huset i grei orden.

 Jeg møter opp på jobben min hver dag, og gjør så godt jeg kan overfor både små og store.

www.dreamstime.com

 

Jeg prøver så godt jeg kan å være en god hundeeier, og gi alle tre hundene fysisk og psykisk stimuli. Jeg forsøker å være en god kone, datter og venn,

selv om tiden stadig dessverre setter begrensninger for hvor sosial man kan være.

 Jeg prøver også å være litt snill mot meg selv,

og da er en stille stund i sofaen med ei bok eller et TV-program noe jeg prioriterer høyt.

www.infobilder.com

 

 

Så selv om jeg kunne vært slank, trent, laget all mat fra bunnen av, fikset alt av håndarbeid, eller vært en racer på det sosiale liv, så er dette faktisk ikke noe jeg skal arbeide et sekund for å oppnå!

Jeg er fornøyd nok med den jeg er og hva jeg har oppnådd så langt her i livet.

www.westmainbaptist.com

 

Jeg synes det er trist når mennesker som allerede er høytpresterende

og yter mer enn man kan forvente,

 absolutt skal strekke seg selv enda lenger.

Kan de ikke være fornøyde med seg selv?

Må man alltid forsøke å overbevise enda mer?

Og hvem er det man forsøker å overbevise egentlig?

Seg selv?

www.ledernytt.no

 

Jeg er ferdig overbevist om at jeg er bra nok uten å være perfekt på noen måte,

og med dette ønsker jeg dere

GODT NYTT ÅR! :-)