Alle nordmenn er født med ski på beina - not!

Nå skal jeg ta et oppgjør med det innerste i den norske folkesjela.

Si akkurat hva JEG mener om Ola Nordmanns stolthet og helligdom.

Og en gang for alle slå fast at ikke alle nordmenn er født med ski på beina!

 

Jeg skal slå beina unna myten om at alle i Norges land er glade i å gå på ski.

Riktignok ble jeg tatt med keisersnitt, men det var IKKE fordi jeg hadde ski på beina.

Derimot er jeg så heldig å tilhøre skikort-generasjonen.

 

Det er den priviligerte generasjonen som fikk skikort på skolen, det.

Der samvittighetsfulle foreldre sirlig skulle føre inn antall kilometer

den håpefulle gikk på ski i løpet av vinteren.

Og så startet kampen om merkene.

Bronsemerke for de som var på bærtur
(der var jeg, da),

sølvmerke for de som i alle fall hadde sneven av talent,

og selve gullmerket for de riktig ambisiøse.

Fytti katta for et pes for et lite metallmerke.
Som vi attpåtil måtte betale for!

Du vet, det blir ikke skiglede når du går filler av Kvikklunsjen din...

...og må spise appelsinen i fart.

Fordi noen har bestemt at du skal ha nok kilometer på kortet fra h... før uka er omme!

Dette burde nesten vært forbudt ved norsk lov.

 

Og så var det skiturene på slutten av barneskolen.

Med en over middels skiinteressert lærer,
ble det ikke få turer opp til den lokale skihytta.

Og da snakker vi OPP med store bokstaver.

Læreren langet ut som førstemann fra skolen,
nesten som han skulle hatt styggen sjøl i hæla.

Men det hadde han altså ikke,

for bak ham gikk de atletiske og skiinteresserte.

Atlet- og interessefaktoren sank parallelt med elevenes nummer i rekka.

Jeg var alltid av de bakerste.

 

 

Når vi kom opp på skihytta skulle vi grille pølser og kose oss.

Det var bare ett problem.

Til gjengjeld oppsto det problemet hver gang.

Alle de ski-flinke, inkludert læreren, var ferdige med å spise når vi etternølerne kom opp.

Så da var det å kaste i seg svartsvidde pølser som var kalde inni,

ignorere den svette ulltrøya som klødde som besatt,

og sette utfor Dødens dal.

Med håp om å komme levende ned,
og attpåtil rekke skolebussen hjem -
som en ren bonus.

 

Og det er ikke uten grunn jeg skriver Dødens dal.

Like bratt som det var å komme OPP dette berget,

var det selvfølgelig å komme NED.

Og alle vet at de med skrall skiteknikk ikke er noe bedre i nedoverbakker enn oppover.
Så det gikk alltid på lykke og fromme nedover.

Mens granleggene suste forbi i et imponerende tempo.

 

Men èn gang har jeg følt meg skikkelig viktig på en slik skitur, da. :-)

Det var en gang jeg og resten av baktroppen tok igjen læreren halvveis opp i berget.

Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang og resten av gjengen var borte.

Vi trodde ikke våre egne øyne:

"VI ta igjen læreren? Hæ? Hva er gæli nå à?".

 

Det viste seg at Sondre Norheim hadde hogd seg i leggen da han skulle ta med kvist til bålet.

Nå trengte han noe å tørke blod med.

Om noen hadde tørkerull?

Oh yes, selv om det var dårlig stelt med skiteknikken min,

så hadde jeg da i alle fall tørkerull!

Dronninga av tørkerull, det er meg det!

Og dagens heltinne sørget med sin tørkerull for at læreren ikke blødde i hjel.

(Slik likte jeg i alle fall å tenke på det ;-)).

 

 

Det er klart det gjør inntrykk når du som 12-åring redder livet til læreren din med en tørkerull,

så akkurat den skituren er en av de mer meningsfulle. ;-)

Og jeg har for lengst tilgitt min mor at hun nesten aldri sendte meg ut døra uten tørkerull.

Hun var rett og slett forutseende:

Termosen kan lekke, du kan bli snørrete, eller du kan finne en blødende lærer.
Ta med deg tørkerull.

 

Gjennom oppveksten min ble jeg altså vaksinert mot ski.

Selv om skivaksinen visstnok ikke sto i barnevaksinasjonsprogrammet.

Dermed lurer jo alle nå på om jeg aldri har gått på ski med barna mine

 (noe som i så fall ville være en av dødssyndene, ettersom vi bor i Norge).

Men joda, det har jeg! :-)

Jeg har gjort min borgerplikt og sørget for skiutstyr til barna mine fra de var små.

Jeg har bidratt til å lære dem å gå på ski,

og jeg har til og med vært med dem på barneskirenn så lenge de ønsket det.

 

Utover å ha med ski på skolen når de har fått beskjed om det,

får jentene mine nå bestemme selv hvor mye de vil gå på ski.

Ski er endelig tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet! ;-)