Tilpasset opplæring

 

 

Heretter forkortet TPO, er en het potet. Først var det lærere og andre skolefolk som håndterte denne glovarme og uhåndterlige poteta, men nå begynner mange andre også å bli opptatt av TPO, ikke minst elevenes foresatte. Det synes jeg er bra, ettersom TPO er en av de største utfordringene i norsk skole, men også en av de største mulighetene!



 

Opplæringslovens § 1-3 slår fast at ALLE elever har krav på TPO: "Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven...". Så om vi har plikt til å bedrive TPO eller ikke, kan vi bare slutte å diskutere, og heller bruke tida på å drøfte HVORDAN vi kan gjøre det!

 

En klar og entydig definisjon av TPO finnes faktisk ikke, så her er det rom for skjønn og fortolkning. Heldigvis for noen, men uheldigvis for andre. Det er fort gjort for en lærer å ha en så smal oppfattelse av TPO at den kun strekker seg til å gi litt mindre lekser til enkelte elever. Hvis skoler har en så smal oppfattelse av TPO, er det fort gjort at flere elever enn nødvendig må over på spesialundervisning.





 

Om retten til spesialundervisning sier Opplæringslovens § 5-1 følgende: "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning". Hvis det ordinære opplæringstilbudet tar lite høyde for at elever f.eks. lærer på ulike måter, er det flere som ikke vil ha tilfredsstillende utbytte av det, og dermed ha rett til spesialundervisning.

 

Imidlertid er det heldigvis stadig flere som er enige i at spesialundervisning egentlig skal være en "ekstrem" form for TPO, som skal forbeholdes noen få elever, som har STORE behov for tilrettelegging. Så store behov, at de ikke vil kunne ha tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, samme hvor mye denne blir tilpasset.



 

Og så over til det vanskeligste, da: Hvordan kan vi få til TPO i praksis? Aller først, så vil jeg si at JEG mener det er seks forutsetninger som må ligge til grunn:

• Kunnskap
• Fysiske forhold
• Materiell
• Tid
• Voksenressurser
• Vilje

Med KUNNSKAP så mener jeg at lærerne må være fortrolige med læringsteori, at elever lærer på ulike måter, og vite hvordan man kan tilpasse til dette.

Med FYSISKE FORHOLD mener jeg at klasserommene må være slik at de kan organiseres på forskjellige måter, man må ha tilgang på nok rom, både ordinære og litt mer alternative læringsarenaer som skolekjøkken og egnede uteområder.

Med MATERIELL tenker jeg blant annet på konkretiseringsmateriell og datatekniske hjelpemidler/programvare.

Nok TID er en forutsetning for å få til TPO, da det er mye mer tidkrevende for en lærer å skreddersy opplegg for klassen sin/enkeltelever, enn det er å la læreboka styre et felles løp for hele klassen.

VOKSENRESSURSER kan være avgjørende for hvor god TPO man får til. Det er ikke alltid at økt voksentetthet er løsningen, men for å la elevene jobbe på f.eks. stasjoner, er man stort sett avhengig av mer enn èn voksen.

Hvis ikke VILJEN er til stede hos lærerne, hjelper det ikke om alle andre forutsetninger for å drive TPO er til stede. La oss derfor håpe at alle lærere i norsk skole i dag er villige til å tenke nytt!



 

Og når alle disse forutsetningene er til stede, hvordan kan TPO da se ut? Her er hva jeg tenker. Jeg gjør oppmerksom på at noen av områdene naturlig nok glir inn i hverandre - vi snakker jo heldigvis om en helhet her.

• FORVENTNING OM MÅLOPPNÅELSE: Man skal ikke ha forventning om full måloppnåelse hos alle elever i alle fag. Det er ikke normalt, og ville betydd at samtlige elever i Norge ville gått ut av 10. trinn med 6 i alle fag. Det skjer ikke. Elevene SKAL fordele seg på gradene lav, middels og høy måloppnåelse. Husk at Opplæringsloven opererer med kravet "tilfredsstillande utbytte". Det viktigste er derfor at alle får mulighet til å utnytte SITT potensial. For noen er det en stor prestasjon å ha middels måloppnåelse. 

• ARBEIDSMENGDE: Elever har ulikt arbeidstempo og ulik utholdenhet. Det betyr at arbeidsmengden også må justeres. Ingen skal sitte flere timer med lekser daglig, eller oppleve at de aldri kommer i mål i skoletimene, fordi arbeidsmengden er for stor.

 
• INNHOLD: Det er ikke sikkert at alle elevene i en klasse skal jobbe med eksakt samme innhold innenfor et tema (tvert i mot, vil jeg si at det er ganske sikkert at det skal de IKKE!). Hvis temaet er trafikkskilt, så skal noen elever kanskje utfordres på å lære alle skilt innenfor gruppene fare-, forbuds- og påbudsskilt. Mange vil klare seg med to av gruppene, mens noen vil ha mer enn nok med å lære seg de viktigste skiltene innenfor èn av gruppene. Det handler om å plukke ut det viktigste.

 
• LÆRESTOFF: Det er ikke sikkert tradisjonelle bøker skal være hoved-lærestoffet for alle elever i alle sammenhenger. Lydbøker og artikler på internett kan være et greit suplement. Det samme gjelder filmer eller foredrag. Informasjon formidlet gjennom tradisjonell tekst behøver ikke være det beste lærestoffet for alle. Mange elever har stor nytte av illustrasjoner, kart, grafer, diagram og tabeller. Alle elever er konkrete ved skolestart, og noen når aldri et mer abstrakt stadium. Konkreter er for mange helt avgjørende, spesielt i mattefaget, men gjerne også i andre fag.

 
• ARBEIDSMÅTER: Dette henger jo litt sammen med typen lærestoff. Både lese, lytte og skrive er jo tradisjonelle arbeidsmåter. Pedagogisk programvare for innlæring/drilling av lærestoff er som oftest motiverende, det samme gjelder spill. Mange elever har også stor nytte av å få benytte følesansen sin; de er taktile. Å berøre og håndtere konkrete gjenstander, f.eks. magnetbokstaver, er den måten de lærer best på. Mange elever profitterer også på å bevege seg under læring; bruke sin kinestetiske sans. Å hoppe til riktig svarrute på bakken når man pugger gangetabellen, kan være riktig måte å lære på for disse elevene. Man skal ikke ha rare fantasien for å skjønne at dette også er kjærkommen variasjon for ALLE elever.
 
• ORGANISERING: Må elevene sitte etter hverandre på rekker i klasserommet, eller kan klassen profittere på at elevene sitter i par eller grupper, der de kan samarbeide og hjelpe hverandre? Må alle læringsaktiviteter skje i bord-høyde, eller kan man bruke gulvet? Kan det være lurt å bevege seg ut av klasserommet, eller kanskje ut av skolebygget, eller må aktivitetene skje inne i klasserommet? Varierer man mellom individuelt arbeid, pararbeid og gruppearbeid? Kan stasjonsjobbing lønne seg i fag/perioder? Har kurs eller aldersblandete grupper vært vurdert; f. eks. klokkekurs eller kjøkkengrupper med fokus på praktisk bruk av fag.

 
• VURDERING: Det er mange måter å vurdere elevers måloppnåelse på, og de tradisjonelle prøvene med åpne svar er bare èn av dem. For noen kan muntlige prøver eller prøver med svaralternativer være det mest rettferdige. Elever kan vise hva de har lært gjennom verktøy på pc-en som f.eks. Powerpoint eller Creaza.

Det handler i grunnen om å ta hensyn til at elever har ulike læringsstiler, og at alle elever i løpet av ei læringsøkt bør møte noe som "treffer" dem. Jo større "verktøykasse" og jo mer varierte og mangfoldige opplegg en lærer har, jo større er sjansen for å treffe alle elevene!