Språkvansker

 

I dag har jeg valgt å skrive om et tema som angår oss alle, uten at vi tenker over det, nemlig språkvansker. Alle som jobber med barn/ungdom vil møte mange som har språkvansker, i løpet av sitt yrkesaktive liv. Alle andre møter også barn/unge med språkvansker. Det kan være ditt eget barn, klassekamerater av barnet ditt, spillere på laget du trener, barn av omgangsvenner, barn i familien, eller barn i nabolaget. Noen språkforskere hevder at så mange som 10 – 15 % av alle barn har forsinket språkutvikling og/eller språkvansker i tidlig alder. Derfor er det greit å vite litt om språkvansker.

 

(www.habu.no)

 

Betegnelsen språkvansker bruker vi når barnet har problemer med å snakke, bli forstått eller forstå språk, eller når barnet ikke følger det vanlige mønsteret i språkutvikling.

 

Hvordan språkvansker kan komme til uttrykk:

Tidlige kjennetegn på språkvansker kan være at barnet babler lite, har få ord, snakker lite eller har utydelig uttale. Noen barn begynner imidlertid ikke å snakke før i to til tre års alder, uten at det behøver å bety at noe er alvorlig ”galt”.

Vi må ta på alvor når barn har vansker med å forstå det som sies, formulere seg forståelig eller bruker ekstra lang tid på å finne riktig ord for tankene.

Andre kjennetegn kan være:

• Begrenset ordforråd både i produksjon og forståelse
• Har få setninger på mer enn to - tre ord
• Lærer få nye ord eller glemmer ord det hører ofte
• Oppfatter ikke beskjeder
• Forstår ikke reglene i lek, spill og aktiviteter
• Viser liten interesse for bøker og bli lest for
• Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever språk
• Rigid og lite fleksibel
• Viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn
• Kommer lett i konflikt med andre barn
• Stiller få spørsmål

Elever med språkvansker kan streve med:

• Å fastholde språklig informasjon
• Å fastholde og sammenholde informasjon
• Å huske hva ting heter
• Å forstå sammenhenger
• Å formidle det de mener, tenker, ønsker, føler, lurer på
• Å fastholde oppmerksomhet mot språklig aktivitet og kommunikasjon
• Å delta aktivt i samtaler og diskusjoner
• Å lytte aktivt
• Å stille gode og presise spørsmål
• Å ta språklig initiativ

Et godt språk og normal språkutvikling utgjør en vellykket integrasjon mellom innhold (mening), form (struktur og gramatikk) og bruk (samspill og kommunikasjon).

Språkvansker innebærer vansker med ett eller flere av disse delelementene, eller i samspillet mellom dem.

(www.namsos.kommune.no)

 I Norge har språkvansker vært delt i tre diagnostiske hovedgrupper:

• Vansker med å snakke og uttrykke seg, men språkforståelsen er god. Dette kalles ekspressive språkvansker. Ekspressiv = uttrykke seg.
• Vansker både med å forstå og uttrykke seg. Dette kalles kombinerte ekspressive og reseptive språkvansker. Reseptive = å forstå.
• Vansker med uttalen. Dette kalles fonologiske vansker. Fonologi = læren om lyder i språket.

I tillegg kan språkvansker være taleflytproblemer (stamming) eller stemmevansker.

Det opereres også med en fjerde hovedgruppe: Pragmatiske språkvansker (vansker med å forstå de sosiale reglene vi lever etter).

Viktige kjennetegn ved ekspressive vansker

• Begrenset aktivt ordforråd
• Problemer med språklydsystemet
• Problemer med grammatikk
• Problemer med å produsere lange og komplekse setninger
• Ordletingsvansker
• Innholdsmessige forvekslinger

Viktige kjennetegn ved ekspressive og reseptive vansker

• Ekspressive vansker
• Problemer med å forstå ord og setninger, og relasjoner knyttet til kommunikasjon og verbalspråket

Viktige kjennetegn ved fonologiske vansker

• God språkforståelse
• Godt ordforråd
• Bruker språket aktivt og godt i samspill
• Vansker med å tilegne seg og bruke språklydsystemet
• Barnet har mer fokus på språkets innhold enn språkets formside

Viktige kjennetegn ved pragmatiske vansker

• Vansker med å tilpasse språket sitt til situasjonen de er i

 

(www.eigersund.kommune.no)

 

Internasjonalt arbeides det nå med nye inndelinger av språkvansker. I stedet for å dele inn vanskene i evne til å uttrykke seg og evne til å forstå, er det nå foreslått å bruke et mer overordnet begrep, kommunikasjonsvansker, og dele disse vanskene inn i en rekke undergrupper.

Den kommende utgaven av det amerikanske diagnosesystemet (DSM-V) utgis i 2013 og foreslår at kommunikasjonsvansker deles inn i sju undergrupper. Det er ventet at diagnosesystemet til Verdens helseorganisasjon vil følge en liknende inndeling ved neste oppdatering (ICD-11):

1. Språkvansker

2. Forsinket språkutvikling

3. Spesifikke språkvansker

4. Sosial kommunikasjonsforstyrrelse

5. Uttalevansker

6. Taleflytvansker (stamming)

7. Stemmevansker

 

(www.aftenposten.no)

 

Spesifikke språkvansker:

Når språkvansken er hovedvansken til barnet (og ikke har sammenheng med f.eks. hørselsvansker, syndromer, kulturelle forhold eller understimulering), kalles det spesifikke språkvansker. Man antar at forekomsten av spesifikke språkvansker er 3 – 7 %.

Spesifikke språkvansker kan ikke forklares med eller har sammenheng med andre vansker. Er det vansker på de fysiske, sensoriske, sosiale eller emosjonelle områdene, er de sannsynligvis av sekundær art. Det kan imidlertid være vanskelig i praksis å skjelne mellom hva som er de primære og hva som er de sekundære vanskene hos et barn som strever med språket og som i tillegg kan falle utenfor sosialt.

Husk:

• En spesifikk språkvanske er iboende i barnet og kan ikke tas bort eller helbredes helt!
• En spesifikk språkvanske kan avhjelpes hvis miljøet rundt barnet tilpasses barnets spesielle behov!
• En spesifikk språkvanske kan arte seg noe forskjellig hos ulike barn!

Ingen enkeltstående årsak eller teori kan forklare hvorfor noen barn har spesifikke språkvansker. Årsaksforholdene er komplekse og sammensatte. Det synes å være en viss prosent arvelighet, og mellom 50 og 70 prosent av barn med spesifikke språkvansker har minst ett annet familiemedlem med de samme vanskene. Periodevis hørselsnedsettelse kan forsinke språkutviklingen, men kan ikke alene være årsak til spesifikk språkvanske. Det antydes en mulig sammenheng mellom spesifikke språkvansker og vansker med korttidsminnet. Dette kan vanskeliggjøre informasjonsbearbeidelse.

Tilleggsvansker/sekundære vansker til språkvansker:

Barn og unge med språkvansker er i faresonen for å utvikle:

• Lese- og skrivevansker. Barn med språkvansker har dårligere muligheter til å tilegne seg skolefaglige kunnskaper som kan påvirke videre læring, utdannelse og yrkesliv. Forskning viser stor sammenheng mellom språklige ferdigheter i førskolealder og senere skolefaglig utvikling.

• Sosiale og emosjonelle vansker. Vansker med aktiv deltakelse i kommunikasjon, lek og samvær med jevnaldrende. Færre muligheter til å delta aktivt og meningsfullt i samtaler og diskusjon kan skape sosial og emosjonelle vansker. Lav mestringsfølelse, liten selvtillit, frykt og tilbaketrekking kan skape store emosjonelle vansker.

(www.0-6.no)

 

 

At språkvansker kan gi symptomer (f.eks. vanskelig for å oppfatte beskjeder, forstår ikke regler, liten interesse for samspill med andre barn, rigiditet) som kan forveksles med helt andre ting/vansker (trass, ADHD, Aspergers syndrom o.l.), er spesielt alvorlig synes jeg. Det sier noe om hvor utsatt for å bli misforstått barn med språkvansker kan være, og som pedagog synes jeg de sosiale utfordringene disse barna/ungdommene kan stå overfor, er langt alvorligere enn de faglige utfordringene.

 

Å få diagnosen språkvanske eller spesifikk språkvanske, betyr ikke at verden raser sammen. Man kan leve utmerket med disse "merkelappene", selv om hver dag byr på utfordringer, og man er disponert for å utvikle både lese-/skrivevansker og sosiale/emosjonelle vansker. Men det betinger selvfølgelig at miljøene rundt barnet/ungdommen vet hva språkvansker er, og legger til rette for at vansken skal bli et så lite hinder som mulig.

 

I denne prosessen har jeg stor tro på åpenhet. Barnet/ungdommen må få kunnskap om og bli fortrolig med vanskene sine, og de begrensninger de måtte sette. Eleven må også lære seg å akseptere de tiltakene som blir nødvendig i skolen. Likeledes mener jeg at klassekamerater og andre rundt barnet/ungdommen som før eller siden vil reagere på/oppdage vanskene, også skal få en innføring om språkvansker, slik at vonde misforståelser og feiloppfatninger kan unngås.

 

Ut fra det jeg har skrevet i innlegget, tror jeg noen tiltak og tilretteleggingsbehov går fram av seg selv. Hvis noen ønsker mer informasjon om tiltak, så skriver jeg gjerne et eget innlegg om det. Bare gi meg beskjed! :-)

 

 





Kilder:

www.fhi.no
www.statped.no
http://www.hf.uio.no