Alle visste, men ingen gjorde noe...

Nå føler jeg at bloggen er i ferd med å ta en ny retning, noe jeg egentlig er veldig fornøyd med! Fra å starte med innlegg om hus, hjem og interiør, samt litt fra ferieturer og om dyra våre, har jeg nå beveget meg mot fagfeltet mitt som lærer og spesialpedagog. Det føles egentlig veldig riktig, fordi jeg da får formidlet ting som står mitt hjerte nær, og som jeg føler det er viktig å spre informasjon om. Det er liksom grenser for hvor lenge det er interessant både å skrive og lese om Norgesglass og verandaer. Og hvor viktig for menneskeheten er det egentlig å kunne alt om interiør og trender???

(www.ase.classicmuscle.se)



Dagens innlegg vies et vondt men viktig tema, nemlig barn i rusfamilier. Derav overskriften på dagens innlegg. Jeg var så heldig å få være på et knallbra foredrag om dette temaet tidligere denne uka. Frid Hansen holdt oss i ånde en hel dag, og det var vondt-godt å være til stede. Godt fordi vi lærte masse, men vondt fordi vi fikk en grufull virkelighet kastet i fanget. En virkelighet der blant annet vi som jobber i skolen, har et stort ansvar. Et ansvar vi til nå, definivt ikke har skjøttet godt nok.

Frid Hansen er psykologspesialist, og jobber på Borgestadklinikken i Skien. En stor klinikk eid av Blå Kors, med to andre lokaliteter i tillegg til Skien. Kompetanseområdet er rusmiddelavhengighet, spilleavhengighet, samt annen avhengighetsproblematikk, og klinikken jobber også opp mot familien til den avhengige. Frid Hansen fikk meg til å se ting i litt andre perspektiv, og jeg ønsker å dele noen av hennes viktigste poeng her på bloggen.

 



(www.side2.no)

 



ET HVERT TILTAK FOR EN VOKSEN RUSAVHENGIG,

MÅ INNEHOLDE FOREBYGGENDE TILTAK FOR NESTE GENERASJON!

Det finnes ingen barn som er uberørte av en foresatts rusmisbruk.

Barna føler også gjerne skyld og skam, og tier om det vonde.

Skal ikke misbruket bli en del av den sosiale arven, må den onde sirkelen brytes!

DEN UNGE HASJMISBRUKERENS STØRSTE PROBLEM ER ALKOHOL!

Et narkotikamisbruk har oftest startet med alkohol.

I motsetning til hva vi kanskje tror,

er det alkoholen som utgjør det største rusproblemet i Norge.

 

(www.ung.no)

 

DET SKAL GJERNE 8-12 ÅRS STORFORBRUK AV ALKOHOL TIL,

FØR MAN FÅR DIAGNOSEN ALKOHOLISERT.

Det er den tiden det tar før en barndom er over...

DET FORELIGGER ET RUSPROBLEM NÅR NOENS BRUK AV RUSMIDLER

VIRKER FORSTYRRENDE PÅ RELASJONER TIL ANDRE,

FUNKSJONER I FAMILIEN OG OPPGAVER I HVERDAGEN.

Vi må slutte å ha fokus på inntaket - hvor mye og hvor ofte -

da det er konsekvensene av inntaket som betyr noe!

Noe så vanlig som helgefyll kan virke forstyrrende på relasjoner til andre -

den enes glede blir den andres bekymring - og ergo defineres som et rusproblem.

 

(www.vogtene.no)

 



VI MÅ LEGGE VEKK FORESTILLLINGEN OM AT MISBRUKERE

ER ANNERLEDES ENN OSS SELV.

Den gjennomsnittlige misbrukeren er deg og meg...

VI MÅ SETTE RUSBRUK PÅ DAGSORDENEN

BÅDE PÅ HELSESTASJONEN, FORELDREMØTER O.S.V.

Det er tradisjon for at det er tabu å snakke om rusbruk.

Dermed tier alle om det som er hverdagen til mange barn og unge.

En stor del av hverdagen deres skal altså ikke snakkes om.

Barnehagene burde ha like stort fokus på alkoholbruk i hjemmet,

 som på å redusere barnas sukkerinntak!

 

(www.dagbladet.no)

BARN AV RUSMIDDELMISBRUKERE HAR BETYDELIG FORØKET RISIKO

FOR PSYKOSOSIALE PROBLEMER.

Velkjente symptomer er blant annet angst/uro, depresjoner, mareritt og søvnproblemer,

 tvangstanker/-handlinger, atferdsvansker, hyperaktivitet, skoleproblemer,

fysiske plager og psykosomatiske plager.

BARN KAN STREVE MEN IKKE HA SPRÅK FOR Å UTTRYKKE DET,

OG VI SER I STEDET EN SIGNALATFERD.

Magesmerter/klump i magen, anspenthet i muskulatur, hodepine/migrene, tristhet/hemmethet/mimikkløshet, konsentrasjonsproblemer, manglende kontroll på urin/avføring, motorisk uro, tretthet, varierende karakterer/skoleinnsats, vansker med venner/sosial tilhørighet, overyting/overdrevet tilpasning og følelsesmessige svingninger,

er signaler som må undersøkes nærmere.

 

(www.babyverden.no)

 

DEN OFFENTLIGE SEKTOR ER FULL AV FEIGE HJELPERE.

Alle barn fra hjem med rusmisbruk har vært innom både helsestasjon og skole.

De fleste har også vært innom barnehage og skole.

Mange er de voksne som har sett signaler,

og burde forstått at forholdene rundt disse barna må undersøkes nærmere.

Spesielt i små kommuner/på små steder,

ser det ut til å være en vegring mot å melde bekymring.

 

 

For barnas skyld, håper jeg i fremtiden at vi i stedet for dagens overskrift,

 kan si:

Alle visste, og noen gjorde noe!

(www.frogn.kommune.no)