Sommeren er på hell

 

En fantastisk varm, solfylt og opplevelsesrik sommer går mot slutten,

og snart er den første høstmåneden her.
 

 

Vi har hatt en frodig veranda i sommer,

og denne artige "buska" til eldstejenta er fortsatt i full blomst,

selv om nettene er kalde nå.

 

 

Her er en morsom sak som jeg kjøpte i sommer; en dørstopper formet som en boksesekk. :-)

Veldig kjekk for å holde dørene åpne, selv om det skulle komme et vindkast.

Det er ikke noe minus at den er grå og svart - to av yndlingsfargene mine. ;-)

 

 

 

Vi har også hengt opp ei knaggrekke ute i sommer,

ved siden av utgangsdøra.

Den er til å henge hundebåndene på.

Godt å slippe sølete hundebånd på knaggene inne i gangen,

når vi har vært ute med de firbeinte i regnvær.

Og hva er vel mer naturlig enn å henge opp et par skilt i samme slengen -

der husets frue utvilsomt kommer best ut. ;-)



 

Tusen takk!

 

Jeg har bursdag i september, men i dag fikk jeg bursdaggava mi på forskudd! Familien min hadde spleiset på en Kitchen Aid kjøkkenmaskin til meg, og klarte nok ikke å vente til september med å se hvordan jeg reagerte når jeg pakket opp! :-)

 

 

Jeg har lenge ønsket meg en slik kjøkkenmaskin, men synes den har vært alt for dyr. Derfor ble jeg helt overveldet da svigermor, foreldrene mine, jentene og mannen hadde spleiset på en Kitchen Aid til meg. ♥ Denne skal nok få fram bakeren i meg, skal dere se! ;-)

 

Her har den allerede fått sin faste plass ved siden av komfyren. :-)





Alle visste, men ingen gjorde noe...

Nå føler jeg at bloggen er i ferd med å ta en ny retning, noe jeg egentlig er veldig fornøyd med! Fra å starte med innlegg om hus, hjem og interiør, samt litt fra ferieturer og om dyra våre, har jeg nå beveget meg mot fagfeltet mitt som lærer og spesialpedagog. Det føles egentlig veldig riktig, fordi jeg da får formidlet ting som står mitt hjerte nær, og som jeg føler det er viktig å spre informasjon om. Det er liksom grenser for hvor lenge det er interessant både å skrive og lese om Norgesglass og verandaer. Og hvor viktig for menneskeheten er det egentlig å kunne alt om interiør og trender???

(www.ase.classicmuscle.se)



Dagens innlegg vies et vondt men viktig tema, nemlig barn i rusfamilier. Derav overskriften på dagens innlegg. Jeg var så heldig å få være på et knallbra foredrag om dette temaet tidligere denne uka. Frid Hansen holdt oss i ånde en hel dag, og det var vondt-godt å være til stede. Godt fordi vi lærte masse, men vondt fordi vi fikk en grufull virkelighet kastet i fanget. En virkelighet der blant annet vi som jobber i skolen, har et stort ansvar. Et ansvar vi til nå, definivt ikke har skjøttet godt nok.

Frid Hansen er psykologspesialist, og jobber på Borgestadklinikken i Skien. En stor klinikk eid av Blå Kors, med to andre lokaliteter i tillegg til Skien. Kompetanseområdet er rusmiddelavhengighet, spilleavhengighet, samt annen avhengighetsproblematikk, og klinikken jobber også opp mot familien til den avhengige. Frid Hansen fikk meg til å se ting i litt andre perspektiv, og jeg ønsker å dele noen av hennes viktigste poeng her på bloggen.

 



(www.side2.no)

 



ET HVERT TILTAK FOR EN VOKSEN RUSAVHENGIG,

MÅ INNEHOLDE FOREBYGGENDE TILTAK FOR NESTE GENERASJON!

Det finnes ingen barn som er uberørte av en foresatts rusmisbruk.

Barna føler også gjerne skyld og skam, og tier om det vonde.

Skal ikke misbruket bli en del av den sosiale arven, må den onde sirkelen brytes!

DEN UNGE HASJMISBRUKERENS STØRSTE PROBLEM ER ALKOHOL!

Et narkotikamisbruk har oftest startet med alkohol.

I motsetning til hva vi kanskje tror,

er det alkoholen som utgjør det største rusproblemet i Norge.

 

(www.ung.no)

 

DET SKAL GJERNE 8-12 ÅRS STORFORBRUK AV ALKOHOL TIL,

FØR MAN FÅR DIAGNOSEN ALKOHOLISERT.

Det er den tiden det tar før en barndom er over...

DET FORELIGGER ET RUSPROBLEM NÅR NOENS BRUK AV RUSMIDLER

VIRKER FORSTYRRENDE PÅ RELASJONER TIL ANDRE,

FUNKSJONER I FAMILIEN OG OPPGAVER I HVERDAGEN.

Vi må slutte å ha fokus på inntaket - hvor mye og hvor ofte -

da det er konsekvensene av inntaket som betyr noe!

Noe så vanlig som helgefyll kan virke forstyrrende på relasjoner til andre -

den enes glede blir den andres bekymring - og ergo defineres som et rusproblem.

 

(www.vogtene.no)

 



VI MÅ LEGGE VEKK FORESTILLLINGEN OM AT MISBRUKERE

ER ANNERLEDES ENN OSS SELV.

Den gjennomsnittlige misbrukeren er deg og meg...

VI MÅ SETTE RUSBRUK PÅ DAGSORDENEN

BÅDE PÅ HELSESTASJONEN, FORELDREMØTER O.S.V.

Det er tradisjon for at det er tabu å snakke om rusbruk.

Dermed tier alle om det som er hverdagen til mange barn og unge.

En stor del av hverdagen deres skal altså ikke snakkes om.

Barnehagene burde ha like stort fokus på alkoholbruk i hjemmet,

 som på å redusere barnas sukkerinntak!

 

(www.dagbladet.no)

BARN AV RUSMIDDELMISBRUKERE HAR BETYDELIG FORØKET RISIKO

FOR PSYKOSOSIALE PROBLEMER.

Velkjente symptomer er blant annet angst/uro, depresjoner, mareritt og søvnproblemer,

 tvangstanker/-handlinger, atferdsvansker, hyperaktivitet, skoleproblemer,

fysiske plager og psykosomatiske plager.

BARN KAN STREVE MEN IKKE HA SPRÅK FOR Å UTTRYKKE DET,

OG VI SER I STEDET EN SIGNALATFERD.

Magesmerter/klump i magen, anspenthet i muskulatur, hodepine/migrene, tristhet/hemmethet/mimikkløshet, konsentrasjonsproblemer, manglende kontroll på urin/avføring, motorisk uro, tretthet, varierende karakterer/skoleinnsats, vansker med venner/sosial tilhørighet, overyting/overdrevet tilpasning og følelsesmessige svingninger,

er signaler som må undersøkes nærmere.

 

(www.babyverden.no)

 

DEN OFFENTLIGE SEKTOR ER FULL AV FEIGE HJELPERE.

Alle barn fra hjem med rusmisbruk har vært innom både helsestasjon og skole.

De fleste har også vært innom barnehage og skole.

Mange er de voksne som har sett signaler,

og burde forstått at forholdene rundt disse barna må undersøkes nærmere.

Spesielt i små kommuner/på små steder,

ser det ut til å være en vegring mot å melde bekymring.

 

 

For barnas skyld, håper jeg i fremtiden at vi i stedet for dagens overskrift,

 kan si:

Alle visste, og noen gjorde noe!

(www.frogn.kommune.no)

 

Nonverbale lærevansker

 

Jada, nå er jeg i siget her, og i oppstarten av et nytt skoleår! Hva er vel da mer naturlig enn å lage et innlegg om nonverbale lærevansker, som på enkelte måter er "motstykket" til språkvansker, som jeg hadde et innlegg om for noen dager siden.

Fakta om nonverbale lærevansker

Det er antatt at 2-3 % av barne- og ungdomsbefolkningen har nonverbale lærevansker, men man er usikker på den reelle forekomsten. Mørketallet er stort, siden det kun er et fåtall som blir skikkelig utredet og får en klar konklusjon. Kjønnsfordelingen antas å være lik.

Generelt kan en si at det meste som er språklig, automatisert, enkelt og kjent fungerer bra, mens det meste som er ikke-språklig, som krever ny-tilpasning eller problemløsning - alt som er sammensatt og nytt - fungerer dårlig.

Mennesker med nonverbale lærevansker har ofte følgende styrker:

• godt muntlig språk
• verbalt aktive - ofte snakkesalige
• godt ordforråd
• gode til å lytte
• auditiv oppfattelse, oppmerksomhet og hukommelse
• gode til å pugge og beherske mekanisk læring
• rettskriving
• skrivemotorikk (litt eldre skolealder, etter gjerne å ha strevd med nettopp dette i tidlig skolealder)
• mestrer leseteknikken godt (men har gjerne hatt en treg leseinnlæring)

Til gjengjeld er det ofte følgende ting som gir utfordringer:

• vansker med å oppfatte / bearbeide nye eller sammensatte synsinntrykk
• visuell oppfattelse, oppmerksomhet og hukommelse
• vansker med å orientere seg (svak romsans og retningssans)
• mestre nye og sammensatte motoriske ferdigheter (motorisk klønete, enten finmotorisk eller grovmotorisk, eller begge deler)
• vansker med å løse nye problemer
• vansker med å forholde seg til nye situasjoner
• problemer med sosial kommunikasjon og tilpasning
• matematikk, spesielt å forstå hvordan å gå fram (resonnere seg fram) for å løse matematiske oppgaver
• leseforståelsen

Nonverbale lærevansker er så avgjort ett av de mange "usynlige handicap", og kan være vanskelig for omgivelsene å fange opp og forstå.

Det "nonverbale lærevanskebildet", som utgjør både sterke sider og spesifikke vansker, er som regel tydeligere jo eldre barnet blir: Kontrasten mellom de gode evnene og vanskene synes å bli større, og er særlig tydelig ved ungdomsalderen og senere.



(www.side3.no)



Behov for hjelp og tilrettelegging

• mye verbal støtte
• bygge på styrke i lytting og språkforståelse
• mulighet for å pugge, drille og repetere mye
• systematisk øving over tid innenfor avgrensede, viktige områder
• innlæringsmetodene må være trinnvise, ta én ting av gangen, i korrekt rekkefølge
• gå inn på detaljer og det konkrete før en går over til det sammensatte, helheter og det abstrakte
• oversiktlighet, plan og struktur er viktig: Tid, sted, med hvem, hva som skal gjøres
• i den grad visuell støtte blir benyttet, må det være konkret og enkelt
• mye sosial støtte: Tydelighet på regler og hva som forventes. Bistand til å "lese" sosial kommunikasjon der og da

Vurdér behovet for hjelp og tilrettelegging på bakgrunn av hva eleven gjør framfor hva eleven sier. Forståelsesvanskene avsløres best når en observerer strategiene for mestring av oppgaver og problemløsning.

Barn/unge med nonverbale lærevansker utvikler ofte en mer tilbaketrukket sosial atferd med økende alder. Humørsvingninger er typisk, noe som gjelder for mange typer lære- og atferdsvansker. De har gjerne variabel dagsform og yteevne. Å utvikle psykiatriske lidelser er dessverre ikke uvanlig for denne gruppa, og da gjerne i innadvendt retning, som for eksempel angst og depresjon.

I tidlig alder kan barn med nonverbale lærevansker vise mange av de samme symptomene som barn med ADHD gjør. Mot ungdomsalder kan de derimot utvikle en mer passiv og innadvendt væremåte. De er ofte lite utforskende.

Den kanadiske nevropsykologen Byron P. Rourke er en av de som har forsket mest på nonverbale lærevansker. Han har utarbeidet noen "tommelfingerregler" for foresatte og barnehage-/skolepersonell:

• Observer barnets atferd
• Ha en realistisk innstilling
• Instruer barnet på en systematisk og trinnvis måte
• Motiver barnet til å gi detaljerte beskrivelser av ulike hendelser
• Lær barnet nødvendige strategier for å mestre vanskelige situasjoner som gjentar seg daglig
• Motiver barnet til generalisering fra begreper og løsningsstrategier det allerede kan mestre (eller har lært)
• Tren barnet i å videreutvikle verbale ferdigheter og utnytte disse riktig
• Tren barnet i å tolke visuell informasjon når det er "konkurrerende auditiv informasjon som forstyrrer
• Tren barnet i riktig "ikke-språklig atferd" (gester, mimikk etc).
• Legg til rette for strukturert samvær med jevnaldrende
• Legg til rette for og motiver til systematisk utforskning (vær pådriver)
• Lær barnet å utnytte aldersadekvate hjelpemidler for å nå bestemte mål
• Hjelp barnet å oppnå selvinnsikt mht. situasjoner som er lette å mestre,og de situasjonene som kan bli vanskelige
• Samarbeid med alle barnets omsorgspersoner og gi dem innsikt mht. barnets mest grunnleggende utviklingsbehov

 



(www.eparken.no)



Diagnostisering av nonverbale lærevansker

Nonverbale lærevansker er foreløpig ingen "offisiell" medisinsk eller psykiatrisk diagnose. Men mange av de typiske forståelsesvanskene og sosiale vanskene som kjennetegner nonverbale lærevansker, kan minne om autismespekteret, spesielt Asperger syndrom. Når et barn eller ungdom blir utredet i forhold til mulige nonverbale lærevansker, kan det derfor være lurt å undersøke om det også kan dreie seg om Asperger syndrom. Svært mange av de som har Asperger syndrom, har nonverbale lærevansker i tillegg. Men mange av de som har nonverbale lærevansker, har ikke nødvendigvis Asperger syndrom.

Rourke har i samarbeid med flere satt opp et minimumsantall kriterier som må være oppfylt for at man kan vurdere om det er nonverbale lærevansker det er snakk om:

Minst 5 av følgende styrker må oppfylles:

1. Auditiv persepsjon

2. Mekanisk minne (pugging)

3. Auditivt / verbalt minne

4. Fonologi

5. Vokabular / ordforråd

6. Verbal produksjon
7. Ordavkoding / rettskriving

Minst 10 av følgende vansker må oppfylles:

 

1. Finmotoriske ferdigheter

2. Grovmotoriske ferdigheter

3. Visuell-motorisk integrasjon

4. Visuell-spatial persepsjon

5. Nye situasjoner / problemstillinger

6. Visuelt minne

7. Verbal begrepsdanning

8. Nonverbal begrepsdanning

9. Prosodi

10. Verbalt innhold

11. Pragmatikk

12. Leseforståelse

13. Mekanisk regning

14. Sosial kompetanse
15. Emosjonell kompetanse (bl.a. labilitet / visuell tolkning

Håper du hadde nytte av innlegget mitt!

Kilder:

Eckhoff, Gro og Handorff, Jan Arne: Nonverbale lærevansker (NLD) Kjennetegn, utredning og pedagogiske hjelpetiltak. Statped skriftserie nr. 20, 2005

www.statped.no

  
 

Ny arbeidsplass!

 

Dere som kjenner meg vet at jeg begynner som lærer ved en ny skole nå. Jeg jobber fortsatt i samme kommune, men grendeskolen jeg har arbeidet ved siden 1997, ble nedlagt til sommerferien.

Det er både vemodig og en rar følelse, for jeg har hatt det veldig fint der. Kollegaene mine ble nesten som en familie nummer to, og vi har hatt så kjekke elever opp gjennom årene.

Trøsten min er at flertallet av elevene fra "gamleskolen" skal starte ved den skolen jeg har fått jobb. Det samme gjelder flertallet av de gamle kollegaene mine. Det føles trygt og kjent i en ny hverdag.

Nå må det jo sies at jeg arbeider i en såpass liten kommune, at vi lærerne har kjent hverandre på tvers av skolene lenge allerede.

 

Ved min nye arbeidsplass skal jeg kun undervise 40%, mens jeg skal være spesialpedagogisk koordinator i 40%, og jobbe som kommunal koordinator i et skoleutviklingsprosjekt i 20%. Jeg har aldri undervist så lite og hatt så mange administrative oppgaver før, men jeg tror det blir bra. Jeg er glad i å undervise og være sammen med elevene mine, men jeg har alltid vært glad i "papirarbeid" også. Å koordinere ulike ting ligger mitt hjerte nær, da jeg liker å ha overblikk, og nok er litt av en kontrollfrik. ;-)

 

Som direkte berørt av en skolenedleggelse, føler jeg at jeg har "lov" å mene noe om grendeskoler, skolestørrelser og skolenedleggelser. Etter hvert som åra har gått, har jeg sett at skoler kan bli for små, og at det ikke tjener elevene sosialt. Det behøver nødvendigvis ikke tjene elevene faglig heller, og for lærerne, mener jeg det er mye mer faglig utviklende å være i et større miljø. Jeg tenker at mange skoler i dette landet har nådd ei smertegrense når det gjelder elevtall, og da må man tørre å ta grep. Det er ikke gøy å legge ned "hjertet" i grenda, men jeg mener at det må være befolkningsgrunnlaget som holder skolen oppe, og ikke skolen som skal få ansvaret for å holde fortsatt liv i grenda.

 

I tillegg er det økonomiske hensyn å ta også, selv om økonomi selvfølgelig ikke skal være det førende i enhver sammenheng. Men i kommuner som sliter økonomisk, mener jeg det er uforsvarlig å drifte bittesmå grendeskoler. Dette er dyre enheter, og de fleste elever får uansett ikke lengre vei til nærmeste "storskole", enn at det går an å leve med.

 

I dag har jeg begynt å innrede kontoret mitt, og jeg ser fram til en spennende høst på en ny arbeidsplass! :-)

Språkvansker

 

I dag har jeg valgt å skrive om et tema som angår oss alle, uten at vi tenker over det, nemlig språkvansker. Alle som jobber med barn/ungdom vil møte mange som har språkvansker, i løpet av sitt yrkesaktive liv. Alle andre møter også barn/unge med språkvansker. Det kan være ditt eget barn, klassekamerater av barnet ditt, spillere på laget du trener, barn av omgangsvenner, barn i familien, eller barn i nabolaget. Noen språkforskere hevder at så mange som 10 – 15 % av alle barn har forsinket språkutvikling og/eller språkvansker i tidlig alder. Derfor er det greit å vite litt om språkvansker.

 

(www.habu.no)

 

Betegnelsen språkvansker bruker vi når barnet har problemer med å snakke, bli forstått eller forstå språk, eller når barnet ikke følger det vanlige mønsteret i språkutvikling.

 

Hvordan språkvansker kan komme til uttrykk:

Tidlige kjennetegn på språkvansker kan være at barnet babler lite, har få ord, snakker lite eller har utydelig uttale. Noen barn begynner imidlertid ikke å snakke før i to til tre års alder, uten at det behøver å bety at noe er alvorlig ”galt”.

Vi må ta på alvor når barn har vansker med å forstå det som sies, formulere seg forståelig eller bruker ekstra lang tid på å finne riktig ord for tankene.

Andre kjennetegn kan være:

• Begrenset ordforråd både i produksjon og forståelse
• Har få setninger på mer enn to - tre ord
• Lærer få nye ord eller glemmer ord det hører ofte
• Oppfatter ikke beskjeder
• Forstår ikke reglene i lek, spill og aktiviteter
• Viser liten interesse for bøker og bli lest for
• Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever språk
• Rigid og lite fleksibel
• Viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn
• Kommer lett i konflikt med andre barn
• Stiller få spørsmål

Elever med språkvansker kan streve med:

• Å fastholde språklig informasjon
• Å fastholde og sammenholde informasjon
• Å huske hva ting heter
• Å forstå sammenhenger
• Å formidle det de mener, tenker, ønsker, føler, lurer på
• Å fastholde oppmerksomhet mot språklig aktivitet og kommunikasjon
• Å delta aktivt i samtaler og diskusjoner
• Å lytte aktivt
• Å stille gode og presise spørsmål
• Å ta språklig initiativ

Et godt språk og normal språkutvikling utgjør en vellykket integrasjon mellom innhold (mening), form (struktur og gramatikk) og bruk (samspill og kommunikasjon).

Språkvansker innebærer vansker med ett eller flere av disse delelementene, eller i samspillet mellom dem.

(www.namsos.kommune.no)

 I Norge har språkvansker vært delt i tre diagnostiske hovedgrupper:

• Vansker med å snakke og uttrykke seg, men språkforståelsen er god. Dette kalles ekspressive språkvansker. Ekspressiv = uttrykke seg.
• Vansker både med å forstå og uttrykke seg. Dette kalles kombinerte ekspressive og reseptive språkvansker. Reseptive = å forstå.
• Vansker med uttalen. Dette kalles fonologiske vansker. Fonologi = læren om lyder i språket.

I tillegg kan språkvansker være taleflytproblemer (stamming) eller stemmevansker.

Det opereres også med en fjerde hovedgruppe: Pragmatiske språkvansker (vansker med å forstå de sosiale reglene vi lever etter).

Viktige kjennetegn ved ekspressive vansker

• Begrenset aktivt ordforråd
• Problemer med språklydsystemet
• Problemer med grammatikk
• Problemer med å produsere lange og komplekse setninger
• Ordletingsvansker
• Innholdsmessige forvekslinger

Viktige kjennetegn ved ekspressive og reseptive vansker

• Ekspressive vansker
• Problemer med å forstå ord og setninger, og relasjoner knyttet til kommunikasjon og verbalspråket

Viktige kjennetegn ved fonologiske vansker

• God språkforståelse
• Godt ordforråd
• Bruker språket aktivt og godt i samspill
• Vansker med å tilegne seg og bruke språklydsystemet
• Barnet har mer fokus på språkets innhold enn språkets formside

Viktige kjennetegn ved pragmatiske vansker

• Vansker med å tilpasse språket sitt til situasjonen de er i

 

(www.eigersund.kommune.no)

 

Internasjonalt arbeides det nå med nye inndelinger av språkvansker. I stedet for å dele inn vanskene i evne til å uttrykke seg og evne til å forstå, er det nå foreslått å bruke et mer overordnet begrep, kommunikasjonsvansker, og dele disse vanskene inn i en rekke undergrupper.

Den kommende utgaven av det amerikanske diagnosesystemet (DSM-V) utgis i 2013 og foreslår at kommunikasjonsvansker deles inn i sju undergrupper. Det er ventet at diagnosesystemet til Verdens helseorganisasjon vil følge en liknende inndeling ved neste oppdatering (ICD-11):

1. Språkvansker

2. Forsinket språkutvikling

3. Spesifikke språkvansker

4. Sosial kommunikasjonsforstyrrelse

5. Uttalevansker

6. Taleflytvansker (stamming)

7. Stemmevansker

 

(www.aftenposten.no)

 

Spesifikke språkvansker:

Når språkvansken er hovedvansken til barnet (og ikke har sammenheng med f.eks. hørselsvansker, syndromer, kulturelle forhold eller understimulering), kalles det spesifikke språkvansker. Man antar at forekomsten av spesifikke språkvansker er 3 – 7 %.

Spesifikke språkvansker kan ikke forklares med eller har sammenheng med andre vansker. Er det vansker på de fysiske, sensoriske, sosiale eller emosjonelle områdene, er de sannsynligvis av sekundær art. Det kan imidlertid være vanskelig i praksis å skjelne mellom hva som er de primære og hva som er de sekundære vanskene hos et barn som strever med språket og som i tillegg kan falle utenfor sosialt.

Husk:

• En spesifikk språkvanske er iboende i barnet og kan ikke tas bort eller helbredes helt!
• En spesifikk språkvanske kan avhjelpes hvis miljøet rundt barnet tilpasses barnets spesielle behov!
• En spesifikk språkvanske kan arte seg noe forskjellig hos ulike barn!

Ingen enkeltstående årsak eller teori kan forklare hvorfor noen barn har spesifikke språkvansker. Årsaksforholdene er komplekse og sammensatte. Det synes å være en viss prosent arvelighet, og mellom 50 og 70 prosent av barn med spesifikke språkvansker har minst ett annet familiemedlem med de samme vanskene. Periodevis hørselsnedsettelse kan forsinke språkutviklingen, men kan ikke alene være årsak til spesifikk språkvanske. Det antydes en mulig sammenheng mellom spesifikke språkvansker og vansker med korttidsminnet. Dette kan vanskeliggjøre informasjonsbearbeidelse.

Tilleggsvansker/sekundære vansker til språkvansker:

Barn og unge med språkvansker er i faresonen for å utvikle:

• Lese- og skrivevansker. Barn med språkvansker har dårligere muligheter til å tilegne seg skolefaglige kunnskaper som kan påvirke videre læring, utdannelse og yrkesliv. Forskning viser stor sammenheng mellom språklige ferdigheter i førskolealder og senere skolefaglig utvikling.

• Sosiale og emosjonelle vansker. Vansker med aktiv deltakelse i kommunikasjon, lek og samvær med jevnaldrende. Færre muligheter til å delta aktivt og meningsfullt i samtaler og diskusjon kan skape sosial og emosjonelle vansker. Lav mestringsfølelse, liten selvtillit, frykt og tilbaketrekking kan skape store emosjonelle vansker.

(www.0-6.no)

 

 

At språkvansker kan gi symptomer (f.eks. vanskelig for å oppfatte beskjeder, forstår ikke regler, liten interesse for samspill med andre barn, rigiditet) som kan forveksles med helt andre ting/vansker (trass, ADHD, Aspergers syndrom o.l.), er spesielt alvorlig synes jeg. Det sier noe om hvor utsatt for å bli misforstått barn med språkvansker kan være, og som pedagog synes jeg de sosiale utfordringene disse barna/ungdommene kan stå overfor, er langt alvorligere enn de faglige utfordringene.

 

Å få diagnosen språkvanske eller spesifikk språkvanske, betyr ikke at verden raser sammen. Man kan leve utmerket med disse "merkelappene", selv om hver dag byr på utfordringer, og man er disponert for å utvikle både lese-/skrivevansker og sosiale/emosjonelle vansker. Men det betinger selvfølgelig at miljøene rundt barnet/ungdommen vet hva språkvansker er, og legger til rette for at vansken skal bli et så lite hinder som mulig.

 

I denne prosessen har jeg stor tro på åpenhet. Barnet/ungdommen må få kunnskap om og bli fortrolig med vanskene sine, og de begrensninger de måtte sette. Eleven må også lære seg å akseptere de tiltakene som blir nødvendig i skolen. Likeledes mener jeg at klassekamerater og andre rundt barnet/ungdommen som før eller siden vil reagere på/oppdage vanskene, også skal få en innføring om språkvansker, slik at vonde misforståelser og feiloppfatninger kan unngås.

 

Ut fra det jeg har skrevet i innlegget, tror jeg noen tiltak og tilretteleggingsbehov går fram av seg selv. Hvis noen ønsker mer informasjon om tiltak, så skriver jeg gjerne et eget innlegg om det. Bare gi meg beskjed! :-)

 

 





Kilder:

www.fhi.no
www.statped.no
http://www.hf.uio.no

Dyra våre

 

Det er lenge siden jeg postet et innlegg om dyra våre,

så det er vel på tide at også de firbeinte får litt spalteplass. ♥

 

 

 

Lucky

 

Her er familiens storsjarmør, den 6 år gamle Cavalier King Charles Spanielen Lucky.

Han er en uoppdragen moroklump som smelter alles hjerter,

og slipper unna med det meste av det gale han gjør.

Mange menn før ham her i verden,

har vel også erfart at det hjelper å ha store, brune øyne. ;-)

♥♥♥

 

 

Talina

 

Dette er den andre Cavalier King Charles Spanielen vår.

Talina er ei supersnill og fornem frøken som også er 6 år.

Talina er en elskelig hund som ikke vet hva godt hun skal gjøre for folk,

og rampestrekene hennes kan vi telle på ei hånd.

Det er umulig ikke å bli glad i denne forsiktige hunden. :-)

 

♥

 

 

Lucky og Talina er avhengige av hverandre, og koser seg sammen.

 

♥♥♥

 

Miko

 

Dette er familiens selvutnevnte diktator; huskatten Miko.

Alderen hans er det ingen som husker, men et sted mellom 7 og 10 år er nok ikke mye gæli. ;-)

Han er fredelig så lenge han er mett, trøtt og ikke må på do.

Har han derimot et behov som ikke er dekket,

setter han om nødvendig klørne i oss for å få det som han vil.

♥

Han mer eller mindre bor i eldstejentas seng,

og er IKKE blid om noen forstyrrer skjønnhetssøvnen hans!

 

♥♥♥

 

 

Bella

 

Bella er mamma`n til Miko, og hun er 11 år.

Hun bryr seg ikke noe særlig om oss som bor i huset,

og trenger oss stort sett for å få mat og vann, eller bli sluppet inn og ut.

Derfor finnes det få bilder av henne,

og jeg måtte finne et gammelt et som jeg har postet tidligere.

Bella har en hang til å legge seg i alt som heter kleskurver, noe dere ser på bildet.

 

♥♥♥

 

For de som lurer på hvor Cavalier King Charles Spanielen Armani har blitt av,

så kan jeg fortelle at han har bodd hos svigermor det siste året.

Han skulle være selskap for henne etter at hennes egen hund døde brått i fjor sommer.

Men svigermor og Armani går så godt overens, at det nok blir et varig samboerskap. ;-)

 

 

♥♥♥

 

I tillegg til hundene har vi i mange år hatt en-to kaniner,

men nå er den siste død, og det blir ikke flere kaniner her.

 

♥♥♥

 

I tillegg til alt dette eier vi faktisk en hest også.

Hun heter Lotta og er en aldrende fjording.

Hun har stått på fòr på et ridesenter i mange år nå,

og føles derfor egentlig ikke som vår lenger.

♥

Men Lotta er ei artig dame som egentlig fortjener et eget innlegg,

så det kommer nok senere en dag. ;-)

 

 

 

 



Dokkestua

 

Da jentene var små, 

satte en av bestefedrene opp dokkestue til jentene i hagen vår.

Han døde av kreft i 2003, og var allerede syk da han satte opp dokkestua,

 men dette var et arbeid han insisterte på å gjøre.

 

 

Derfor er det ekstra viktig for oss å ta vare på denne dokkestua.

I sommer har den fått et nytt strøk med beis rundt hele,

og trappa pluss "verandagulvet" har blitt oljet igjen.

 

Det er jo lenge siden jentene brukte den som dokkestue,

så nå brukes den stort sett som et ekstra lagerrom.

Men aller mest så er den et hyggelig innslag i hagen. :-)

 

 

Ha en fin søndag!

 

 

The devil wears Prada

Dette var tittelen på en amerikansk filmkomedie fra midten av 2000-tallet, men dagens innlegg har lite med film å gjøre, altså. Det handler mer om "å ikke skue hunden på hårene", "det er ikke gull alt som glitrer", "stillest vann har dypest grunn", "skinnet bedrar" osv.

I Paris var det mange dresskledde, velstelte menn. De jobbet på hotellet, i butikker, tøffet rundt på scooterne sine, eller gikk rett og slett i gatene (som oss andre). Når vi ser en mann kledd i dress til hverdags (eller en dame i pene klær, for den del) så tenker vi automatisk at dette er et sivilisert, renslig menneske, med orden på seg selv og kroppen sin.

(Foto: www.clothesbizchina.com)



Derfor er det et sjokk de gangene man oppdager at virkeligheten ikke nødvendigvis er slik. En av mennene i reisefølget vårt til Paris, hadde i løpet av turen en minneverdig opplevelse av denne typen. Han gikk inn på et toalett, i det en velkledd herremann i dress ala Prada, kom ut fra det ene avlukket med et overlegent blikk. Mannen i reisefølget vårt valgte avlukket etter Prada-mannen. Og fikk lettere sjokk.

Prada-mannen hadde åpenbart hatt problemer med magen, og problemer med knappen i Prada-dressbuksa si, slik at han ikke rakk ned på toalettskåla før katastrofen var et faktum. Nå kan jo dette i og for seg hende oss alle, etter for mye baguetter, franske oster, snegler og croissanter. Forskjellen er at de fleste febrilsk ville ha prøvd å ordne opp etter seg. Brukt dopapir og flytende såpe for alt det er verdt, liksom. Ja, en ekte arbeider, ville antagelig til og med ofret Prada-jakka, for å kunne etterlate doen i en slik stand at det ikke ville gå ut over ettermælet.

(Foto: www.dinside.no)



Denne opplevelsen ga oss i alle fall nytt innhold til Plumbos begrep "møkkamann", men om Prada-mannen var på jakt etter kjerringa si, skal være oss usagt. ;-) Den dagen var det minst èn mann i Paris, som gikk rundt med en innpakning som var betraktelig flottere enn innholdet. For som mannen i reisefølget vårt sa: -Med den dassen, så kan umulig dressen og skjorta ha klart seg! Og Prada-mannen dro sikkert dårlig med damer den kvelden. ;-) Til gjengjeld var det tre norske familier som fikk seg en god latter! :-D

La dette være en påminnelse om at førsteinntrykket ikke alltid behøver å stemme. Mennesker vi automatisk får et godt inntrykk av på grunn av det ytre de omgir seg med, behøver slett ikke være verdt vår beundring. Tvert om, så kan det være hos et tilsynelatende ordinært menneske, at vi finner det virkelig gode innholdet!

Have a nice day folks, and remember: The devil may be wearing Prada. ;-)