Første blogginnlegg i 2014!
Og de som gledet seg til å lese om noen saftige forsetter for det nye året, blir nå sørgelig skuffet!
Jeg har ikke ett eneste forsett for 2014, jeg!
Og det er ikke fordi jeg ikke har noen skavanker eller uvaner
som med fordel kunne vært gjort noe med - selvfølgelig har jeg det!
Men det er fordi jeg stort sett allerede gjør så godt jeg kan her i livet!
Jeg har klare idealer og holdninger i forhold til mammarollen, som jeg har som mål å leve opp til.
Jeg forsøker å lage normalt sunn og variert mat, og holde huset i grei orden.
Jeg møter opp på jobben min hver dag, og gjør så godt jeg kan overfor både små og store.
Jeg prøver så godt jeg kan å være en god hundeeier, og gi alle tre hundene fysisk og psykisk stimuli. Jeg forsøker å være en god kone, datter og venn,
selv om tiden stadig dessverre setter begrensninger for hvor sosial man kan være.
Jeg prøver også å være litt snill mot meg selv,
og da er en stille stund i sofaen med ei bok eller et TV-program noe jeg prioriterer høyt.
Så selv om jeg kunne vært slank, trent, laget all mat fra bunnen av, fikset alt av håndarbeid, eller vært en racer på det sosiale liv, så er dette faktisk ikke noe jeg skal arbeide et sekund for å oppnå!
Jeg er fornøyd nok med den jeg er og hva jeg har oppnådd så langt her i livet.
Jeg synes det er trist når mennesker som allerede er høytpresterende
og yter mer enn man kan forvente,
absolutt skal strekke seg selv enda lenger.
Kan de ikke være fornøyde med seg selv?
Må man alltid forsøke å overbevise enda mer?
Og hvem er det man forsøker å overbevise egentlig?
Seg selv?
Jeg er ferdig overbevist om at jeg er bra nok uten å være perfekt på noen måte,
og med dette ønsker jeg dere
Amen :)) helt enig!!! Godt nyttår!
SvarSlett