Rock`n roll!
Nå skal jeg skrive om et problem som gjelder mange damer, men som svært få snakker om. Og enda færre skriver om det på nettet, slik at ALLE kan lese om det. De som nå gleder seg til intime betroelser om uregelmessige blødninger, eller gode tips mot nedsunken livmor, kommer til å bli skuffet. SÅ spenstig er problemet ikke. Problemet jeg tenker på er rullestrømpebukser.
Dagligvarebutikkene og klesbutikker flommer over av nylonstrømpebukser av ymse slag. Noen til hverdags og noen til fest. Med kile, uten kile. Med forsterket tå, uten forsterket tå. Med og uten hold-in-effekt. Hold-in variantene er verstingene.
Verken strømpebukseprodusentene eller vi forbrukere, kan ha fulgt særlig godt med i naturfagtimene, da temaet var masse. At et legemes masse er konstant, må åpenbart ha gått oss hus forbi. Med naiviteten til et barn, tror vi at en muffinsmage kan forkles som vaskebrett, ved hjelp av en nylonsak til 70 kr. Herlighet, hvor lettlurte kan vi egentlig bli? Det må helt klart være noe galt med hukommelsen vår også, for vi går på nylontrikset igjen og igjen. Vi skal ha for å ikke gi opp!
Når man endelig har iført seg nylonhylsteret, etter minutter med angst for at neglene skal bore seg tvers gjennom stoffet, starter moroa. Strømpebuksa er så trang at levra har byttet plass med milten, og tynntarmen er plutselig der tykktarmen en gang var. I og med at naturlovene sjelden endrer seg, er det fortsatt slik at et legemes masse er konstant. Derfor må det som dyttes inn ett sted, tyte ut igjen et annet sted. Dermed har man plutselig en ny bilring - denne gangen oppå ribbeina, hevelser på ryggen, eller hvis man er riktig heldig; tre pupper.
Selv om dette umulig kan være særlig flatterende, er i alle fall magen flat, og man er klar for å innta begivenhetene! For å unngå at den sprengte strømpebuksa glir ned, må man gå helt rak i ryggen, med veloverveide steg. Men så skjer det at man må gjøre det fatale; å bøye seg framover. Hunden skal ha klapp, du skal dra på deg en støvlett, eller du har rett og slett mistet noe på bakken. Dermed høres et velkjent "brrrt", og strømpebuksa har på et tidels sekund rullet seg ned og under magen.
Magen jubler, pusten går lettere, og strømpebuksa smiler sikkert, over å ha blitt permittert fra den anstrengende jobben som fengselsvokter på sikret avdeling. Strømpebuksa ligger nå som en godt gjemt rull under magen, og du står akkurat og gratulerer brudeparet, skal til å ta en solid bit av dåpskaka, eller har nettopp tatt de råeste movsene på dansegulvet ever.
Diskret må du prøve å rulle nylonhylsteret opp og over magen igjen, før noen oppdager at vaskebrettet egentlig er en vaskeball. Men uansett, så blir opprullinga like elegant som en elefant i en porselensbutikk. I tillegg til opprullinga, trenger du egentlig å ta tak i hvert strømpelår også, etter tur, og strekke benet ut, samtidig som du drar stoffet opp. Det er litt vanskelig å gjøre dette uten å bli mistenkt for å være full, skjør i toppen, eller full av tics. Og slik går timene i begivenhetenes verden. Toalettet er hyppig frekventert, for her kan man dra opp kjolen og leke sprellemann, uten at diverse rykter begynner å gå.
Vel hjemme, lurer man på hvorfor disse geniale strømpebuksene ikke holder det reklamen lover. Ingen reflekterer over at modellene i reklamene er damer ala Fotballfrue, som aldri har vært i nærheten av å ha behov for hold-in. Når hoftebeina er det mest utstikkende i fronten, bortsett fra puppene, er det ikke noe problem å få hold-in strømpebukser til å sitte godt. Problemet er bare at da har man heller ikke behov for hold-in strømpebukser. Artige greier!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar