I believe I can fly!

 

Jeg er heldigvis svært dårlig på å juge, og må bare glatt innrømme at denne overskrifta er ren ønsketenkning! Tvert i mot så tenker jeg slik, at hadde det vært meningen at jeg skulle fly, så hadde jeg antagelig vært født som fugl. Dermed har dere alle nå skjønt at jeg ikke liker å fly. "Ikke liker" er forresten en sterk underdrivelse. Sannheten er at jeg ikke kan fordra det! Jeg er rett og slett bortimot vettskremt.

Da "hjelper" det veldig at mange forteller meg at fly er et myyye sikrere framkomstmiddel enn bil. Jada, jeg er ikke dum, og jeg leser statistikk! Problemet er bare at fornuften min forstår alt dette, mens det er følelsene som tar overhånd når jeg skal fly. Når flyet tar av får jeg følelsen av null retrettmulighet (og det er det jo ikke heller) og en slags dødsangst.

Jeg har analysert redselen min i det vide og det brede, og jeg tror det er den totale mangelen på kontroll, som er det verste. I bil, båt og tog har vi en viss påvirkningskraft over situasjonen, og en viss overlevelsesmulighet hvis uhellet er ute. Det har vi sjelden på et fly.
Men jeg lar meg ikke stoppe! Denne angsten skal ikke få hindre meg og familien min i å se verden sammen. Derfor øver jeg! Per i dag klarer jeg drøye to timers flyreise uten å klikke, men jeg håper turene kan bli lenger etter hvert. Jeg driver en slags form for eksponeringsterapi for meg selv, der jeg utsetter meg selv for passe doser med fly, og jeg tror det hjelper litt.

(Foto: www.ainonline.com)



I går kom vi hjem fra en tur til Paris. Innlegg fra turen kommer etter hvert, men dagens innlegg har jeg valgt å vie til flyeskrekken min - og til ros av Norwegians kabinpersonale. Denne gangen valgte jeg nemlig å si det som det var når jeg gikk om bord i flyet, og jeg er veldig takknemlig for den støtten jeg fikk både til og fra Paris. Jeg fikk ros av kabinpersonalet for å si fra om redselen min, de var stadig bortom meg for å høre hvordan det gikk, forklarte endringer i motorlyder, og sa fra på forhånd om hva som skulle skje under flygningen. Å vite hva som skal skje, og å få forklaringer på lyder, bevegelser o.l. som jeg blir engstelig av, gjorde redselen min noe mindre.
Jeg har fortsatt en lang vei å gå (fly?), og kommer antagelig aldri til å like å fly, men kommer heretter alltid til å snakke med kabinpersonalet om redselen min, når jeg går om bord. Herved anbefaler jeg andre i samme situasjon å gjøre det samme! Og gode tips mot flyskrekk, mottas selvfølgelig med takk! At eldstejenta nå annonserer at hun virkelig kunne tenke seg en jobb om bord i fly, bekymrer meg en smule. Men hun elsker å fly, og innen hun skal utdanne seg videre, er jeg forhåpentligvis såpass kurert at jeg kan klare tanken på å ha en datter oppe i atmosfæren store deler av året. ;-)