UKAS KAKTUS!

UKAS KAKTUS

går til

telefonselgere og de som ringer for markedsundersøkelser etc.

Jada, jeg vet at dette er jobben deres,

at de kanskje ikke får andre jobber osv.

Og jada, jeg vet også at hvis alle dagens

"ringere fra Notre Dame" hadde fått andre jobber,

så hadde det alltids kommet nye telefonterrorister til.

The show must go on.

For dette er faktisk terror!

De ringer alltid når man har munnen full av kjøttkaker,

akkurat har satt seg på do,

eller er på vei inn i drømmeland.

De ringer fredag kveld midt i Gullrekka,

og de ringer i helga.

De ringer mange ofre samtidig,

så når du endelig rekker å ta telefonen,

har et annet offer rukket det akkurat før deg,

og du får bare et pip i øret,

 og vet at om en stund så ringer det igjen.

Jeg kjøpte en gang skrapelodd over telefonen til inntekt for Landsforeningen for trafikkskadde.

Godt formål, tenkte jeg, og tenker det fortsatt.

Problemet var bare at de trodde jeg alene (tenk det! ;-))

skulle holde liv i foreningen på ubestemt tid.

De ringte og ringte, og skulle påtvinge meg flere lodd.

Jeg kunne jo vinne en bil, må vite!

Jeg sa nei, igjen og igjen.

 -Men Anna Lene, sa den mest pågående selgeren.

-Vil du ikke vinne en bil?

-Nei, sa jeg.

Etterpå tenkte jeg at hadde det ikke vært for bilen,

så hadde jo ikke denne foreningen behøvd å eksistere en gang!

Rart å tenke på.

I aggressive øyeblikk tenker jeg at det er

en egen plass i h... for telefonselgere.

Der de ringer så telefonlinjene gløder,

mens de ler ondskapsfullt og kaster gamle telefonkataloger

og vinner-skrapeloddene på flammene.

Der de aldri sover og absolutt ikke bryr seg om

Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Der de spiser brente grillpølser mellom samtalene,

mens de plukker ut de rette ofrene.

Av laaang erfaring vet de at dette er småglemske enker

med hårruller og nylonstrømper,

som er glade for at telefonen ringer,

og ikke er vanskelige å overtale til et godt kjøp

- i sin ensomhet. :-(

Vær så god telefonmenn- og damer -

her er en kaktus!