Snart to måneder siden sist!

 

Det har gått altfor lang tid siden forrige gang jeg blogget, og jeg vet at det er både kjedelig og irriterende for de som følger meg. Selv blir jeg kjempeirritert når de bloggene jeg følger står stille dag etter dag. Men jeg har en forklaring da, selv om den ikke skal være noen unnskyldning. Det blir omtrent som ADHD - den er en forklaring på ting og tang, men skal selvfølgelig ikke være noen unnskyldning for de som har det. ;-)

 

Min unnskyldning (ehh: forklaring) for meget laber bloggvirksomhet denne høsten, er at det har skjedd så mye hele tiden! Jeg visste at det kom til å bli en slitsom høst i ny jobb, men akkurat hvor mye jeg skulle komme til å arbeide, er jeg egentlig glad jeg ikke var klar over. Tror nesten jeg må vie et eget blogginnlegg til jobben senere. 



 

Det har vært travelt hjemme også. Det startet med en syk hund, som etter hvert viste seg å være på vei til å få livmorbetennelse. Livmora måtte ut, og det ble derfor en stor operasjon på vår kjære Talina. Heldigvis har vi forsikring på hundene våre, og heldigvis har hun blitt seg selv igjen - og vel så det. Vet ikke om hormonene løper litt løpsk med henne, eller om hun bare la seg til noen nye vaner da hun var syk, men nå ligger hun i hvertfall i sofaer og senger med en like selvsikker mine som Ludvig 14. :-)

 



 

Mens bikkja altså lå med en mage snarlik et korsstingbroderi, trådde eldstejenta forkjært på en stein på gårdsplassen, og fikk brudd i ankelen! At det skulle være så fort gjort å brekke noe hadde jeg aldri trodd, men nå vet jeg altså bedre. Hun er gipset fra kne til tær, men er heldigvis ca. halvgått med gipsen, og bruddet gror fint. Takk og lov! Synes hun har blitt veldig flink til å håndtere både rockefoten og krykkene, men det er jo ikke til å stikke under en stol at ting er tungvindt, og at hun trenger en del praktisk hjelp.

 



 

Den som ikke har noe å gjøre må skaffe seg noe å gjøre, og da er greia å kjøpe seg en tredje hund! Vi hentet 11 måneder gamle Charlie for å ha ham på prøve, men han blir her - for å si det sånn. ;-) Yngstejenta har ingen andre hobbyer enn agility nå, og det er begrenset hva man kan forlange av to seks år gamle hunder som har gått på stas hele livet. Som de moderne og framtidsrettede foreldrene vi er ;-), tenkte vi derfor at hun skulle få "nytt materiale" å jobbe med. Det er NÅ hun er interessert og fortsatt er nok hjemme til å dyrke hund som hobby, derfor tro vi altså til med en tredje hund, selv om jeg egentlig hadde sagt at jeg ikke skulle ha tre hunder igjen (mamma`r sier mye rart). I tillegg ønsker eldstejenta å begynne med lydighet når hun er på beina igjen, så da skal Charlie få bruke hodet sitt på mer enn å drepe doruller. ;-)



 

Og plutselig en kveld fikk vi en trist telefon. Fjordingen vår Lotta (som de siste årene har bodd i en stall i nærheten av oss), hadde blitt syk. Hjertet var i ferd med å svikte, og den eneste rette avgjørelsen var å la henne slippe. Det er vondt å skulle bestemme over liv og død, men vi hadde egentlig ikke så mye valg, så lenge dyrevelferd og verdighet har førsteprioritet. Nå springer Lotta på de evige gressmarker. Jeg er glad hun ikke bodde hjemme hos oss de siste åra, for tomrommet etter en hest blir stort på alle måter. Ettersom hun ikke bodde hjemme så hadde vi et slags avstandsforhold til henne, men det er rart allikevel - at kapittelet Lotta er over. Det er jo henne eldstejenta har ridd på og stelt med, når hun har vært i stallen.



 

Ja, det var litt om hva som har opptatt meg de siste ukene. Forhåpentligvis blir det mindre dramatikk i den søte adventstid, slik at jeg har overskudd til å blogge litt oftere.

 

Ha en fin kveld!